Galgedans

//Reklame. Leseeksemplar fra Panta Forlag.

Med denne første krimboken i en triologi debuterer Tor-Håkon innenfor krim og skrekk sjangeren. Jeg som leser vil også innrømme at Galgedans faktisk er den første krim / skrekk boken jeg skriver om på bloggen. Jeg liker en god krim, skrekk derimot er jeg nok litt mere nølende til. Uansett gledet jeg meg veldig til å lese denne boken, især siden hans forrige bok ‘En seksti under’ for meg var en spikra innertier. Jeg bladde opp til prologen og satte meg godt til rette. Lite visste jeg da, om at jeg kom til å bli sittende som fjetret en god stund.

Om: Galgedans, av Tor-Håkon Gabriel Håvardsen.

Helt i tiden, utrolig nok starter boken med en influensaepidemi, og Theodor har mer enn nok å gjøre i sin jobb i det lokale begravelsesbyrået. Mens han arbeider sitter kona Margareth iskald og følelsesløs hjemme med lille Jenny. Jenny er ikke som alle andre. Hun har et mørkt stivt blikk som skremmer andre, og et stadig voksende mørke i seg – en arv fra moren kan hende. Jenny er gjennom boken både offer og årsak, men en dag forandrer tilværelsen seg for all tid. For familien og hele befolkningen i Viktoriahavn.

Hva syns jeg om krimboken Galgedans?

Det er bare for meg å ta av meg hatten for Tor-Håkon, igjen. Noe så til de grader intenst og kompleks perfeksjon. En bok i særklasse, og dette er bare begynnelsen. Begynnelsen på historien rundt mordene i Viktoriahavn.

Dette var en bok som satte nakkehårene mine i full vigør. Jeg leste Galgedans, men jeg tror nakkehårene danset noe litt nærmere quickstep. Dette er en intens blanding av alvorlig psykose og en farskjærlighet som virkelig overgår alt! Tor-Håkon kan kunsten å få meg som leser med seg hele veien uten å miste konsentrasjonen et sekund. Med et gjenkjennelig nært, og veloverveid språk får Tor-Håkon uttrykt alle følelser hver karakter sitter med på en ekstraordinær måte i en veldig god sammenheng. Via sitt yrke får han brukt av seg og sin viten ved å servere de ærligste beskrivelser av bokens drapsofre med en annen innlevelse enn jeg tidligere har lest innenfor denne sjangeren. Det finnes ikke et snev av fyllstoff noe sted, alt bare fortsetter, til den første boken får en hjerteskjærende avslutning.

Ved siden av den jevne vekslingen av spenning rundt hva som vil skje videre, og grøsningene som hele tiden ligger å vaker kjente jeg veldig på følelser av fortvilelse og maktesløshet fra en far som elsker sin datter hinsides himmelriket, og den som da naturlig sitter sterkest igjen hos meg er Theodor.

Midt i tåkedisen hviler en lydløs svarttrost. Ved den ene vingen ligger en terning med 6 skimrende øyne. Jeg ba stille om at den skulle vise den frem for meg!

For meg som gjerne blir sittende en stund å tenke etter å ha lest en bok – kjenner jeg også på et eller to mulige, men godt skjulte budskap i denne boken. Budskap om at gryende psykoser må bli tatt tak i tidlig, og eller når barn nærmest blir overlatt til seg selv i oppdragelse da foreldrenes vaklende forsøk ikke når tydelig nok frem! Kanskje det bare var jeg som tenkte det?

Likte du «Onskapens Hotell» av Stephen King? Er du glad i en altoppslukende krim iblandet en stor pose skummel skrekk – ja da anbefaler jeg virkelig Galgedans.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s