Olivia Henriksen, en serie proseccokrim fra Lene Lauritsen Kjølner

Reklame| Lene Lauritsen Kjølner

I fjor leste og anmeldte jeg den første boken i serien, som pr dags dato teller 8 romaner. Høyt henger de er en utrolig god bok! Nå har jeg lest de neste, og skal straks fortelle deg litt om hver av dem – er du allerede nysgjerrig på den første så sjekk ut anmeldelsen under, eller besøk Lenes eget forlag, Fagervik via lenkene under.

📍Som du kanskje vet så sluttet jeg, mer eller mindre å anmelde kriminalromaner i fjor. Men, ingen regel uten unntak – og Lenes hyggekrim er utvilsomt et unntak. I serien om Olivia Henriksen blir du kjent med en herlig karakter full av humor, humør og selvironi, samt en dyp og granskende nysgjerrighetssans.

Olivia «dumper» borti mye, og med stødig hånd og en varmt inkluderende fortellerstemme inviterer Lene Lauritsen Kjølner oss med inn, i noen utrolig gode historier. Les videre.

Hvorfor spurte de ikke Evensen (Olivia 2)

Olivia har siden hendelsene i første bok startet opp sitt eget etterforskningsbyrå. Hun tar på seg oppdrag innen forsikrings – og familiesaker, men henvendelsene til henne har hittil handlet mest om utro ektefeller… I alle fall frem til den dagen venninnen Mona ringer midt i et møte med en forsmådd Sebastian Moe. SV-Arne er funnet død i vannet nede ved seilforeningen med en drøss brosjyrer rundt seg. Mona mener at Olivia må dra ned dit straks å sjekke ut saken…

Hun mener ikke å blande seg alt for mye inn i saken, men det er før før Sebastian Moe forteller at han står som mistenkt i saken, og at Olivia må hjelpe han ut av det hele. Da blir det fort en annen «skål»

Mine tanker: Som den første boken «digger» jeg denne også. Olivia er et herlig befriende vesen som jeg har begynt å sette pris på. Hun sier ting lett, ledig og som hun tenker setningene. Hun kan kløne, eller havne i «kleine» situasjoner – men Lene Lauritsen Kjølner kan kunsten å balansere alt sammen, slik at det ikke blir helt tullete, men altoppslukende, som kontaktlim..

Dakota Rød (Olivia 3)

På bakerste rad i et rødt Dakota fly sitter Byggmester Birger Bergersen. Han, og flere med han har vært på en byggmester-konferanse. Mens de andre tumler lystige og glade ut av flyet etter landing sitter Birger igjen i setet sitt. Død. Førstebetjent Evert Karlsen kobler automatisk spikerpistolen under avdødes sete inn i saken, men er det virkelig så enkelt?

Olivia nyter siste feriedag ved solkysten i Frankrike da alt dette finner sted. Da broren ringer og forteller om drapet deler de først all grumsete informasjon de allerede vet om Bergersen – før broren legger frem at «Dakota Norway» klubben vil hyre Olivia, som den dyktige detektiven hun er til å undersøke saken litt nærmere.

Mine tanker: Igjen satt jeg klistret fra første side. Olivias herlige humor dukker opp med en gang, og før hun har kommet ordentlig inn i saken så har jeg humret godt flere ganger. I frykt for å gjenta meg selv, Lene Lauritsen Kjølner er eksepsjonelt god til å balansere humor og økende spenning. Man blir nysgjerrig av å lese videre.

Ingen til bords (Olivia 4)

En gang i tiden var det planlagt et vannreservoar, hølet den døde kvinnen befinner seg i. Da det ikke ble vannreservoar ble det brukt som teater, og delvis under et langbord som ble brukt i en forestilling ligger en dame med en høyhælt sko.

Olivia sitter fordypet med en annen sak, så hun tenker jo overhodet ikke på å blande seg inn i politi kjæresten Torstein Krohn – hun sverger faktisk på å holde seg helt unna. Tilfeldighetene vil jo naturligvis ha det slik at saken hun jobber med fletter seg inn i drapssaken, og det er ikke bare bare.

Mine tanker: Har du sett noe på tv-serien «Castle» tidligere? Den artige «skruen» av en forfatter som blander seg inn i etterforskningene til (etterhvert) kjæresten Kate Beckett. Deler av denne boken minte meg om scener fra den serien – og med den samme herlige humoren som får meg klistra til bøkene. Alle de hverdagslige skildringene som er så lett og ledig beskrevet, nok en fantastisk roman om Olivia og alt hun opplever.

Historiene til Lene er noe av

det artigste, og mest altoppslukende

jeg har lest på lenge!

⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️⭐️

Generelt terningkast ⚅ for hele serien så langt!

I de beste sirkler (Olivia 5)

Erling og Vigdis Svingen har best Olivia komme og undersøke noen gjentakende og mystiske hendelser ute i åkeren. Kornsirkler. Både året før og nå har det dukket opp kornsirkler, og Vigdis sverger på at hun har sett og hørt noe snodig ute i åkeren.

Olivia parkerer seg for spaning en natt ute i åkeren. Innunder en gapahuk satt opp for anledningen opplever også hun noe snedig. Da morgenen kommer oppdager hun først en ny kornsirkel, før hun får se en kliss naken mann i en positur som kan minne om en stjerne.

Mine tanker: Nok en utsøkt roman fra Lene, men også med noen klare, fine og gode tanker rundt miljøvern, og ikke minst gamle trær. Jeg ble helt «betatt» av tanken om å bevare noen gamle eiketrær, for der er jeg også! Å ta vare på gamle trær, naturens sjel – digger beskrivelsen av det!

Mord på Kilen (Olivia 6)

Fuglekikkeren har oppdaget liket til varaordfører Kjell Andersen i fuglereservatet på Kilen. Olivia er egentlig ganske så opptatt med en trusselsak, men så viser det seg at disse to tematikkene muligens henger sammen, og kanskje også satt opp mot planene om fastlandsforbindelse.

En død trost dukker opp i en skoeske på ordførerens trapp. Det haster med å nøste opp i sakene, og Olivia drøyer ikke tiden.

Mine tanker: En annen ting jeg liker ved forfatterskapet til Lene Lauritsen Kjølner er hennes kreative bruk av karakterer fra samfunnet i historiene. Det er ikke sikkert noen er «trygge» for forfatterinnens kreativitet tenker jeg med et smil, og at hun bruker mer autoritære mennesker gjør handlingen mer nysgjerrighetsskapende for leseren.

Sort gryte (Olivia 7)

Mannen som blir funnet i jettegryten mangler stempel fra slakteriet, ellers minner armen som stilker ut mest på et stykke ribbe klar for ovnen på julaften. Slik kan prologen siteres, og Olivia kobles til dødsfallet via både Mona på Havnehotellet, musikken og broren Oskar. Da passet det kanskje godt at Olivia allerede jobber med en sak tilknyttet mulig seksuell trakassering i miljøet.

Disse sakene sender Olivia ut på mange opplevelser. Fra musikkfestivaler, konserter og som frivillig arbeidende. Litt av en historie, litt av en sak – Olivia nøster opp igjen.

Mine tanker: En herlig annerledes men like artig historie. For meg ble det i tillegg å få stifte et litt nærmere bekjentskap til musikksjangeren og miljøet rundt, det er ikke helt min «smak» av musikk, men historien smakte bra, absolutt.

Damen i Proseccotåken (Olivia 8)

Vigdis er på tråden, og Olivia reiser ut til ekteparet vi kunne bli kjent med i bok 5 for å se på noen brente bein i et hull ved hekken. Noen tanker om at det kunne være levningene til et dyr blir avbrutt da det sammen med levningene befinner seg en giftering med inskripsjonen «Din Gro» igjen lover Olivia å holde seg langt unna saken, hvis det dreier seg om drap da?!

Granskningen av ringens eier leder henne til forfatterinnen Fie Frantzens hus, og tror du ikke at den berømte forfatterinnen blir funnet død under sine egne bokhyller og en skrivemaskin – og hvem tror du finner henne?

Mine tanker: En fryd av en roman! Følelsen av nåtid med pandemien hengende over oss, og at tidligere karakterer som Vigdis og Erling er med igjen. Nært og fint for alle som leser denne serien kronologisk. Alle de herlige elementene er med, og at romanens offer er en forfatterinne med fiender gjorde den hakket mer spennende, innviklet og nær!

Damen i Proseccotåken er foreløpig siste bok i Olivia Henriksen serien, og den kom ut høsten 2021.

Jeg er hekta allerede fra prologene. De herlige ord som svinger opptakten til hvordan bøkene og handlingen skal bli. Det kan være en hakkespett, meitemark eller menneske som innleder bøkene, og allerede der kan man ane at en har noen koselige timer foran seg med både humor, (selv)ironi og alvor. Herlig og ærlig beskrevet. Jeg liker at hun bruker hele spekteret av mennesker, fra bønder til ordfører – og med plettfri balanse mellom alt sammen hele «fordømte» veien, sakt i positiv mening!

Liker du feelgood? Liker du krim uten «splætt og gørr» og især detektiv biten av det? Er svarene du tenker ja, så anbefaler jeg i aller høyeste grad hele serien til vinterferien og, eller til påske! God lesning 📖☕️