// Ikke sponset.

De hadde kjærligheten, de hadde hverandre.
Dessverre hadde de i tillegg til alle drømmene også for liten tid….

Ukens bok er: Sammen til verdens ende.

– Utgitt av Publicom forlag. Finnes i både hardcover og pocket.
– 212 varme og gode sider som inneholder historien, nett dagboknotater og noen bilder.

---

 

En ekte kjærlighetshistorie,
en historie om å velge dagene i livet.

 

 

«Livet er 10% hvordan du har det,
og 90% hvordan du tar det…»

Det var en av mange fine fraser dette paret hadde, og som jeg tok med meg fra denne perioden av livet som disse to delte med veldig mange.

Tone – Elisabeth var 25 år i 2004. Hun hadde hatt vondt i magen en stund og det tok sin tid å finne ut av hvorfor. En tid senere ble svulsten funnet og det ble konstanter eggstokk kreft stadium 3.

Det ble operasjon, cellegift og alt som hører med. Fra deres nettsted skrev de nett dagbok. Tone mest aktiv i starten, Espen Simonsen tok over der det føltes rett, og fortsatte å skrive når Tone ble for syk. Etter en kreft historie på rundt 4 år sovnet Tone – Elisabeth Simonsen stille inn 6.februar i 2008. Dette er deres lystbetonte, men likevel såre historie fra a til å. Denne boken er en av de aller aller beste bøkene jeg har lest i denne sjangeren – å jeg har lest en del. Det ekte og nære er ting jeg brenner for, og mer ekte enn dette her får man det neppe.

De kjørte på med å kjøpe seg et hus, de giftet seg høsten 2006, reiste på bryllupsreise med rullestol og remedier, for å nevne noe. Galskap sa nok noen – men de levde, fullt ut…

 

 

Jeg kjente litt til Tone før hun møtte Espen, eller om det var helt i begynnelsen av forholdet deres. Jeg husker ikke eksakt når – men jeg husker henne fra både Jessheim og Strømmen – og hun vil aldri bli glemt av meg..

Nå går det mot jul, og jula sto sterkt hos Tone, husker Romerikes blad – som fulgte de ganske tett mot slutten laget en artikkel rundt den siste jula. Tone strålte på bildene når juledekorasjoner skulle frem. Hun var ikke redd for å dø – men hun var redd for å ikke overleve jula. Den fikk hun heldigvis, og litt til…

 

 

Jeg anbefaler deg varmt å lese denne boka. Det er ikke bare en bok om kreft, sykdom og smerte, det er jo naturligvis med – men dette er like mye en bok om å prise kjærligheten og livet.

Se det positive i hver eneste dag..
Gripe dagene, smile.

Noe som forøvrig er mitt hverdagsmotto også.

Det er en ærlig, sterk og varm bok – en bok som de aller fleste av oss har godt av å lese, for det mentale humøret er viktig å stille inn på «rett» kanal ha når stormene herjer. Å kunne nyte livet som det er, sjøl med faktorer rundt en som kan prøve å dra en hardt nedover. Humoren i boka, galgenhumoren er så herlig, måten de takler dagene og utfordringene. Jeg kjenner meg så igjen i min egen måte å være på, og med det leser jeg nå denne boka for «ørtende» gang. Jeg har de begge i hardcover, denne første har jeg signert av Espen  og de begge står rolig på hylla.

Jeg har den også i pocket, og det er altså den jeg leser –
når jeg velger å lese historien igjen og igjen…

Jeg håper du stråler der «oppe» Tone. Det har snart gått 11 år, veldig rart å tenke på akkurat det, for du var en stjerne allerede før du dro…

---

En stund etter traff Espen Bianca. Hun mistet ektemannen sin i selvmord et par år før Tone gikk bort og sammen fant de en vei videre. Det ble til boken «Etter verdens ende» en veldig god oppfølger, og det var fint å lese at Espen igjen fant lykken. I dag er de gift, driver nettstedet Tone og Espen startet videre, de holder kurs og jobber aktivt for menneskers mestring av….livet.

Vel verdt å lese oppfølgeren også…